Plutselig jobber vi med frihetshelter
Våre kolleger er i krig, men jobber som aldri før. Det er verken ønskelig eller mulig å erstatte dem.
Vi har 59 kolleger i Ukraina, og det er absurd og tragisk å være vitne til det som skjer der nå. Krigen er ikke bare TV-bilder fra et sted langt borte, den berører venner og kollegaer vi kjenner og arbeider med hver eneste dag. Vi har møter med kollegaer som har måttet flykte fra bombing av boligområdene de bor i, og vi opplever flyalarm under videomøter.
De fleste av våre ansatte holder til i Lviv, helt vest på grensen til Polen, og slik vi vurderer det er faren liten for okkupasjon eller invasjon der akkurat nå.
Min første tanke var at vi måtte forsterke det ukrainske teamet vårt med polske underleverendører. Jeg hentet støtte for dette i styret og startet dialog med potensielle underleverandører. Jeg snakket med våre Ukrainske kolleger om overføring av kompetanse.
De to siste ukene har lært meg at det verken vil være (a) riktig eller (b) mulig. Jeg skal forklare hvorfor.
De er helter, og vi kan hjelpe ved å kjempe for at de skal ha en jobb.
Hvorfor det ikke er riktig
Ukraina er et land i krig, men våre kolleger er i relativ trygghet og har tilgang til infrastruktur som strøm og internett. Plan B er derfor ikke underleverandører, men at våre egne folk flytter på seg og jobber fra steder der de kan være trygge - i eller utenfor Ukraina.
De er helter, og vi kan hjelpe ved å kjempe for at de skal ha en jobb. Det vil bidra til en følelse av normalitet og fremtidstro, og våre ansatte vil på sikt vil kunne bidra til å gjenoppbygge landet sitt.
Hvorfor det ikke er mulig
Kulturen Innocode har skapt i Ukraina er helt unik. De besitter i utgangspunktet en teknisk kompetanse og en kultur for selvstendig arbeid som er uten sidestykke. I en normalsituasjon ville overføring av knowhow tatt to måneder - og kulturen kanskje flere år. Når kollegene våre nå i tillegg er opptatt med å skjøtte jobbene sine samtidig som de håndterer en nasjonal katastrofe - ville «kompetanseoverføring til underleverandører» blitt en enorm distraksjon.
Vi står parat med tilbud om ansettelse i Polsk datterselskap dersom noen av våre ansatte ønsker å flykte, men enn så lenge hverken kan eller vil de forlate hjemlandet sitt.
Med driften sikret på skytjenester i EU og egne devops utenfor Ukraina, er vi i en situasjon hvor normal tjenesteproduksjon er sikret. Det vil gi enkelte forsinkelser i leveranser av nye funksjoner, men det er underordnet nå. For nye kunder bygger vi disse forsinkelsene inn i estimatene våre.
Hva kan vi gjøre?
Vi som sitter her i Norge, støtter så godt vi kan. Arbeidet handler blant annet om bistå ansatte og deres familier på flukt, tilrettelegge for at ansatte som ønsker det skal kunne jobbe frivillig og trygge våre kunders leveranser.
Våre kollegaer i Ukraina har stor ansvarsfølelse og eierskap til kundenes prosjekter. De sier selv at det er godt å søke inn i noe normalt og ikke minst at de ønsker at vi i Europa skal vite at de ikke svikter oss, selv når situasjonen er ekstrem.
Det er oppmuntrende og inspirerende når vi får støttemeldinger fra kunder som sender lykkeønskninger og sier at de vil fortsette å arbeide med oss. Noen har sendt transporter med sanitetsutstyr og mange spør om de kan bidra på andre måter. På en egen støttesside vi har satt opp ligger hilsener fra fjern og nær.
Hvis du vil bidra til Ukrainas kamp for frihet oppfordrer vi folk til å bruke denne lenken.
---
Mer om dette: "Lager innbyggerapp mens landet invaderes" på sandefjord.kommune.no.