Kan vi ikke bare bygge appen selv?

Vi får av og til spørsmålet fra kommuner: «Trenger vi virkelig en leverandør? Kan vi ikke bygge dette selv nå som KI gjør jobben?»

Spørsmålet er rimelig, og det fortjener et ordentlig svar. Derfor begynner vi med å se på argumentene for å bygge selv.

Argumentene for å bygge selv

1. Det har aldri gått så raskt. KI-verktøy har senket terskelen betraktelig. En dyktig person kan på noen få dager lage en app med nyheter, arrangementer og et kart. For noen år siden ville det tatt måneder.

2. Full kontroll. Dere bestemmer alt selv: design, funksjoner og tidsplan. Dere trenger ikke å vente på noen andres veikart.

3. Ingen lisenskostnad. En lisens synes i budsjettet og er lett å stille spørsmål ved. Bygger dere selv, forsvinner den linjen, og appen ser ut til å bli gratis.

4. Ingen innlåsing. Dere er ikke avhengige av en leverandørs priser, vilkår eller framtid.

5. Kompetanse i huset. Dere bygger opp egen digital kompetanse i stedet for å kjøpe den.

Dette er gode argumenter, og vi forstår hvorfor de er fristende.

Det som ikke synes

En prototype eller en KI-kodet app viser omtrent ti prosent av hva en innbyggerapp er. Resten ligger under overflaten. Det er litt som å se på den fine tapeten i et hus man skal kjøpe, uten å sjekke om grunnmuren er stabil og drenert.

«Det går raskt å bygge», men en app blir aldri ferdig

Det som er dyrt i dag, er ikke å bygge appen. Det dyre er å forvalte den. Hvert år kommer det nye versjoner av iOS og Android, App Store og Google Play endrer kravene sine, og det kommer sikkerhetsoppdateringer. I tillegg skal kravene til universell utforming og WCAG oppfylles, og GDPR-spørsmålene forsvinner ikke.

I en egenutviklet løsning havner dette ofte hos én eller to personer som kan koden. Slutter de, sitter kommunen igjen med en app som ingen lenger vet hvordan man vedlikeholder. KI gjør det raskere å skrive kode, men det reduserer ikke ansvaret for koden. Når mer kode skrives raskere, blir det tvert imot flere som har bygget ting ingen egentlig forstår.

«Ingen lisenskostnad», men kostnaden flytter seg et annet sted

Lisensen synes i budsjettet. Kostnadene ved en egen løsning er vanskeligere å få øye på, fordi de spres utover IT, kommunikasjon, verktøy og ulike konsulentavtaler. Gjør derfor en ærlig sammenligning over 3–5 år der alt regnes med:

• utvikler- eller konsulenttid for å bygge, forvalte og videreutvikle appen
• drift, hosting og overvåking
• sikkerhetsarbeid og hendelseshåndtering
• KI-tokens og tredjepartstjenester
• support og opplæring av administratorer og redaktører

Regner man på hele levetiden, blir en plattform som deles av mange kommuner som regel billigere. Det er fordi hver kommune betaler for en liten del av utviklingen.

«Full kontroll» betyr også fullt ansvar

Kontroll høres bra ut helt til noe går galt. Når appen brukes til krisekommunikasjon, må den tåle at alle innbyggerne åpner den samtidig, og pushvarslene må komme fram umiddelbart. Det krever drift, overvåking og beredskap.

Kontroll innebærer også juridisk ansvar. Kommunen er da selv ansvarlig for behandling av personopplysninger, sikkerhet og avtaler med alle underleverandører.

«Skreddersydd» blir fort ensomt

En egen app kan formes nøyaktig etter kommunens ønsker. Samtidig blir hver integrasjon et eget lite prosjekt, for eksempel mot renovasjon, feilmelding og nyheter fra nettsiden. Prosjektet må dessuten gjøres på nytt når leverandøren av det systemet endrer noe.

På en delt plattform er integrasjonene allerede bygget og vedlikeholdt. Når én kommune driver fram en ny grunnfunksjon, får alle de andre den også. Da får en kommune tilgang til løsninger den ellers ville hatt vanskeligere for å få budsjett til å bygge på egen hånd.

«Ingen innlåsing» er et krav dere bør stille

Dette er nok det sterkeste argumentet for å bygge selv, og bekymringen er berettiget. Svaret er likevel, tror vi, ikke å bygge alt selv. Svaret er å stille de riktige kravene til leverandøren. Kommunen skal eie sitt eget innhold, sine data og sine brukere. Det skal også være mulig å ta med seg alt dette hvis dere velger en annen løsning. En seriøs leverandør skal kunne love det i avtalen.

Appen er ikke det viktigste – arbeidsmåten er det

Her ligger den største forskjellen. Verdien i en innbyggerapp sitter ikke i koden, men i hvordan arbeidet rundt den er organisert. En app blir først levende når lag og foreninger, kultur og fritid, bibliotek og lokale aktører selv kan publisere sitt innhold. Det krever roller, tilganger og moderering. Ellers havner alt hos kommunikasjonsavdelingen, som fort blir en flaskehals.

I tillegg må innbyggerne laste ned appen og fortsette å bruke den. Det er vanskeligere enn å bygge den. Erfaring med hva som faktisk fungerer ved lansering og over tid, kan man ikke kode seg fram til, verken med eller uten KI.

Vi jobber for kunnskapsdeling mellom kommuner og har lang erfaring etter å ha drevet app-prosjekter i nesten 100 kommuner.

Når kan det etter vår mening være riktig å bygge selv?

Noen ganger kan det være riktig å bygge selv, for eksempel for et internt verktøy med en tydelig og avgrenset oppgave, for en kampanje som skal brukes i kort tid, eller i en stor organisasjon med egen utviklingsavdeling som kan forvalte løsningen på lang sikt.

En innbyggerapp er derimot ikke et sideprosjekt. Den er infrastruktur, akkurat som nettsiden og de digitale tjenestene, og den skal fungere også om noen år og også når det er krise.

Fem spørsmål å stille før dere bestemmer dere for å kode selv

1. Hvem forvalter appen om tre år, og hva skjer hvis den personen slutter?
2. Hva koster appen totalt over 3–5 år når alle kostnader regnes med?
3. Tåler den høy belastning fra brukere under en krise?
4. Hvem utenom kommunikasjonsavdelingen skal kunne publisere innhold, og hvordan skal det fungere?
5. Hvordan får vi innbyggerne til å laste ned appen og fortsette å bruke den?

Vår anbefaling

Det er ingen hemmelighet at vi ikke er nøytrale i dette spørsmålet.

Dere kjenner deres egen organisasjon best og kan selv vurdere om den klarer å forvalte en app på lang sikt. Helt ærlig finnes det kommuner som klarer dette uten oss. Men vi ville heller ikke gjort det vi gjør hvis vi ikke trodde at vi gjør det best.

Til slutt vil vi løfte fram en tanke fra Nacka kommune i Sverige. Når det gjelder underleverandører av blant annet IT-systemer, har de et tydelig prinsipp: «Vi skal være best på å være kommune.»

Vi tenker på samme måte. Vi vil være best på innbyggerapper, slik at dere kan bruke kreftene deres på å være kommune.